Det var en skikkelig varm vårdag i april da jeg og vennene mine bestemte oss for å ta en topptur til Galdhøpiggen. Vi hadde planlagt turen i flere uker og været kunne ikke vært bedre for utflukten vår. Vi var tagget og klare for en utfordring.
Vi startet turen tidlig på morgenen for å unngå den sterke solen senere på dagen. Ryggsekkene våre var fullpakket med alt vi trengte for en dagstur. Vi tok med vann, energibarer, niste, en varm genser og selvfølgelig kameraene våre.
Stien var relativt lett å følge og naturen rundt oss var helt fantastisk. Vi gikk langs en elv og kunne høre den stille murringen fra vannet. Det var virkelig en fest for øynene og sinnet å være der.
Vi tok flere korte pauser under turen, dels for å hvile bena, men også for å ta innover oss de vakre omgivelsene rundt oss. Etter noen timers vandring nådde vi endelig basecamp på Galdhøpiggen fjellstasjon. Derfra skulle vi bestige fjellet.
Vi hadde med oss to forskjellige ryggsekker, en «Galdhøpiggen» og en «Polonc». Begge ryggsekkene var virkelig godt utstyrt for en dagstur og var behagelige å bære på ryggen. «Galdhøpiggen» var litt større og mer egnet for den lengre vandringen, mens «Polonc» var perfekt for kortere turer. Begge ryggsekkene hadde vannblære, noe som var en flott funksjon under den varme vandringen.
Den siste strekningen opp til toppen var den tøffeste. Vi møtte snø og is på vei opp og det krevde mer konsentrasjon og energi. Men da vi nådde toppen var det absolutt verdt det. Utsikten var helt fantastisk og sola skinte sterkt på oss. Vi tok mange bilder og nøt utsikten en stund før vi startet reisen ned igjen.
Å ta en topptur til Galdhøpiggen var virkelig en uforglemmelig opplevelse for oss. Å være ute i naturen og oppleve dens skjønnhet og styrke var en påminnelse om at vi lever på en fantastisk planet. Så hvis du noen gang har sjansen til å ta en topptur, ikke nøl. Du vil ikke angre!
